12.01.2012

Let's pump some iron

I går på treningssenteret hadde jeg virkelig problemer med å holde meg seriøs. Årsaken til dette var en gutt i
15/16-årsalderen som sto og løftet vekter. Vel, han prøvde iallefall. Ikke nok med at han var så spinkel at
han sikkert hadde hatt problemer med å løfte vektene på 1kg, men han måtte altså gjøre som de store gutta
og kjøre på med de største vektene han kunne finne. Og det hadde nok sett bra imponerende ut om han
faktisk hadde klart å løfte dem. Bare måten han sto på hadde vært nok til å få kongehusets gardister til å vri
seg i latter; lett knebøy, knærne presset sammen, tærne pekt innover, god svai i ryggen og haka godt presset
inn i nakken. Men det som virkelig skapte problemer for meg og alle andre rundt meg, var ansiktsuttrykkene
hans. Han vekslet litt mellom disse...







...før han kjørte på med dette.



Og da klarte jeg ikke mer. Jeg måtte le.
Det verste var at han ikke la merke til at alle så på ham, for han var altfor opptatt med å se på sine egne
ikke-eksisterende muskler. Kanskje han trodde at hvis han stirret nok så ville noen komme til syne. Jeg
forlot iallefall senteret i veldig godt humør, så takk ukjente gutt, you made my day!

Sånn til slutt må jeg dele med dere et bilde jeg fant, det beste jeg har sett på lenge! Husker jeg
brukte å gjøre sånn med broren min når han var så liten... hehehe. (Mamma og mormor: nei, jeg gjorde
selvfølgelig ikke det! Hvorfor skulle jeg det?)




2 ord:

Silje sa...

hahaha, æ flirte bare ved å lese det!

Ida Marie V. Bosch sa...

haha, du skulle vært der! :D

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...